rfc1149-70

arkiv: Alan Cox’ besøk til BLUG

Fra BLUG-arkivet. Denne artikkelen sto på trykk i Linuxmagasinet. Bildene er lagt til siden.

Kjernehackeren snakker med høflige mennesker og hjelper til med å få nettverkspakker til å fly – en medsammensvoren forteller om Alan Cox’ besøk i Bergen april 2001

Det er like godt å innrømme det med en gang. Vi ble ganske overrasket over at det gikk an å sende en epost med spørsmålet «har du lyst til å komme på besøk til brukergruppen vår, holde et foredrag og ha et par dager til sightseeing i slutten av april» til en av de større heltene i Linux-hackeruniverset og få svaret «Ja».

Vel. Aktiviteten i BLUG (Bergen Linux User Group) har i det siste året eller vel så det vært organisert av en uformell gruppe som kaller seg blug-kernel, som blant annet langsomt har fått organisert et web-område (www.blug.linux.no) som av og til blir oppdatert. Neste oppgave for blug-kernel ble å organisere det som trengtes for de fire dagene det var planlagt at Alan Cox skulle være her. De kjedelige tingene ble stort sett ordnet da BDC (EDB Business Data Consulting, www.bdc.no red:Evry) tilbød å sponse arrangementet ved å betale Alans reise og opphold mot å bli nevnt så ofte som mulig i forbindelse med arrangementet. Lokale for foredraget var fortsatt ikke avklart da det begynte å bli plagsomt kort tid igjen, og Matematisk institutt ved Universitetet i Bergen (www.mi.uib.no) løste problemet for oss ved å stille et stort auditorium til rådighet. Så hopper vi til slutten av april 2001.

Onsdag: Testing og ankomst

Vegard and Peter doing a simulation the wednesday before.
Vegard and Peter doing a simulation the wednesday before.

En rekke aktiviteter med sterkt varierende grad av faglig innhold ble planlagt og plassert på programmet for Alans besøk. En av aktivitetene som krevde litt forberedelser og testing, var implementasjonen av RFC 1149. Et midlertidig laboratorium med nødvendig utstyr ble etablert i Datadoks lokaler på Bryggen (der undertegnede jobber). Etter at noen tilfeldige faktorer (som en nesten mislykket oppgradering til Debian Woody, også kjent som “testing”) var overvunnet, kunne vi onsdag kveld rapportere nyheten om vellykket test med en sekvens med ping-pakker transportert med simulerte duer, via mobiltelefon til gruppen som var sendt for å møte Alan på flyplassen. Godt. Da kunne vi gå rundt hjørnet til den irske puben og møte resten av BLUG-kernel og Alan Cox. Antakeligvis var småpraten den kvelden på The Harp noe mer teknisk enn vanlig, men vi hadde ingen flere faglige aktiviteter den dagen.

Torsdag: Pingviner blir matet og et møte om kvelden

«Akvariet» CC: BY-NC-SA Mikael Tjemsland @ Flickr
«Akvariet» CC: BY-NC-SA Mikael Tjemsland @ Flickr

Bergensere lar som kjent ikke prominente gjester dra igjen uten å se i alle fall Fisketorget og Akvariet, og formiddagen gikk med til noe omvisning (Fløien – med obligatorisk fotografering av blant annet troll med rød hatt -, Bryggen, Fisketorget). Så en tur innom Datadok så Alan fikk lest og nesten hentet posten sin (merknad til Alan: jeg har funnet ut hvorfor SMTP-trafikk til den lille bærbare (som av en eller annen grunn kjørte en -ac-kjerne) ikke gikk. Vi får skylde på Firewall-HOWTO. ssh reddet situasjonen.).

Første offisielle punkt på programmet for torsdagen var pingvinmating på Akvariet halv fire. Planen var at Alan skulle mate minst en pingvin. Etter noe instruksjon fra pingvinpasseren (blant annet viser det seg at pingviner er inkompatible med røde hatter, så Alan måtte overlate sin røde hatt til undertegnede) gikk til slutt en pingvin med på å spise en sild som Alan holdt frem til den. Pingvinene var forbausende lite samarbeidsvillige, og RFC 1149-arbeidsgruppen har foreløpig lagt planene om protokollutvidelser i denne retningen på is. Seansen ble i alle fall både fotografert og filmet, og materialet er eller vil bli gjort tilgjengelig via referanser på www.blug.linux.no.

Etter pingvin-eksperimentet var tiden kommet til den egentlige hovedsaken, BLUG-møtet, som skulle foregå i Realfagbygget på Universitetet i Bergen. Her holdt Alan ikke ett, men to foredrag.

Det første dreide seg om 2.4-kjernen, de nye funksjonene og argumenter for og mot å sette den i drift. 2.2 er stabil, sikker og velkjent, mens 2.4 har egenskaper som kanskje først kommer helt til sin rett på svært store systemer, gjerne med mange prosessorer og store mengder minne og disk. 2.4 er ny og spennende og gir i en del sammenhenger svært mye bedre ytelse, men har av naturlige grunner ikke blitt utsatt for like mye juling i daglig drift som 2.2-serien.

Foredrag nummer to dreide seg om fri programvare-prosjekter som prosjekter, med stadige referanser tilbake til den klassiske “The Mythical Man Month” av Fred Brooks. Typiske vellykkede fri programvare-prosjekter har en klar ledelse, enten med en enkelt lederfigur (Linux-kjernen, OpenBSD) eller en kjernegruppe (FreeBSD, Apache), men strukturen er gjerne enklere enn den samlingen av små og store hierarkier og lange kommunikasjonslinjer opp og ned organisasjonsstiger – med fare for informasjonstap på veien – som blant annet Brooks beskriver. Det viser seg at de mest effektive arbeidsgruppene er små, helst maksimalt seks personer. I fri programvare-sammenheng kan man vanligvis henvende seg direkte til utvikleren og regne med respons som står i forhold til henvendelsen.

Begge foredragene ble fulgt av runder med interessante spørsmål fra salen og opplysende svar fra Alan. Hodetelling basert på fotografier av salen (ja! vi har bevis!) tyder på at det var i underkant av 150 personer til stede, og stemningen var svært god da møtet ble avsluttet etter vel to timer. En mindre gruppe samlet seg til fagøl på Dyveke’s for resten av kvelden.

Fredag: Slartibartfast var en utmerket håndverker

«Watery Flåm» CC: BY-NC Greg Gladman @ Flickr
«Watery Flåm» CC: BY-NC Greg Gladman @ Flickr

Fredag var den store sightseeing-dagen. Rundturen Bergen-Myrdal-Flåm- Gudvangen-Voss-Bergen – en rute som er lagt opp for å ta pusten fra turister – viser til fulle at Slartibartfast gjorde en skikkelig jobb med fjordene. Rundturen “Norway in a nutshell” (noen bør fortelle O’Reilly at tittelen er brukt) kan absolutt anbefales hvis man har utenlandske gjester og vil fylle en dag. Vel tilbake i Bergen var det også tid til en liten RFC 1149-simulering.

Lørdag: Rett som fuglen flyr

rfc1149-20

Lørdag var både det seriøse innholdet og turistaktivitetene unnagjort, og det var på tide med det planlagte utenkelige stuntet. Vegard hadde avtalt med Svein Arne Rosendal (mannen fra Vesta Brevdueforening) at vi skulle samles 10.30 ved en passende bensinstasjon, og kjøre samlet til de to dueslagene. Da skulle det være god tid til å montere utstyret før den praktiske testen av RFC 1149 skulle starte klokken tolv. Mens vi ventet på mannen med duene, forsøkte Vegard forgjeves å forklare hva vi skulle gjøre til TV2s tipstelefon. Faktisk hørtes det ut som om stakkaren i den andre enden skjønte stadig mindre og ble stadig mer frustrert etter hvert som forklaringene ble mer presise og detaljerte.

Da vi kom til det første dueslaget (Bråtet Terrasse), var det først ingen hjemme. Heldigvis dukket mannen vi ventet på opp etter noen minutter, men ikke før forskjellige Plan B-alternativer hadde blitt diskutert inngående. Monteringen av hovedbasen med Vegards bærbare, en skanner og en skriver startet med en gang det var tilgang på strøm, og en mindre gruppe der undertegnede var med dro av sted i retning Lyngbøveien for å sette opp satellittbasen – stedet som skulle bli pinget.

Det tok bare noen få minutter å sette opp utstyret i Lyngbøveien, og mottaksteamet kjørte noen tester med pakker som vi hadde tatt vare på fra testen kvelden før. Det varte og rakk, klokken passerte tolv uten at det var dukket opp noen duer. Til slutt — ja, det var nesten juks — ringte vi hovedbasen for å sjekke om den første pakken var sendt. Ikke enda, fikk vi vite. Det tok litt mer tid å dokumentere enn det vi hadde forutsett.

Det ble etter hvert ganske mange moblitelefonsamtaler. Selv om det ble sendt pakker med noen minutters mellomrom, viste det seg at duer fra flere dueslag hadde blitt sluppet ut omtrent samtidig. Duene hadde samlet seg til en stor flokk som fløy rundt omkring og hadde det moro på duevis over Fyllingsdalen.

Etter litt over en time kom den første duen frem. Det vil si, den landet på mønet på huset, tre etasjer oppe, og begynte å stelle vingefjærene sine. Etter en del ball- og småsteinkasting tok duen av og landet i dueslaget.

Den første pakken som hadde vært festet til et dueben hadde endelig kommet frem. Papirstrimmelen hadde først blitt rullet sammen, så flatet litt og endelig festet til fotringen til duen med en heller klissete type tape, og den optiske tegngjenkjenningen led litt under dette. Vi fant etterhvert ut at vi fikk bedre resultater når vi jevnet strimmelen ved å dra den over en skarp bordkant eller en linjal og så festet den til toppen av et A4-ark før vi plasserte det hele på skanneren.

I mellomtiden hadde dueflokken over Fyllingsdalen løst seg opp, og bare noen få minutter etter den at første pakken var lest og besvart, dukket de fire neste pakkene opp praktisk talt samtidig. Dette førte til noen interessante situasjoner, med kø av pakker til skanning og blant annet innlesing i feil rekkefølge. Da den fjerde svarpakken var blitt sendt, kom det plutselig intense flakselyder. De to siste duene hadde stukket av fra buret og fløyet i vei uten datapakker festet til benet, og dermed endte eksperimentet med NO CARRIER-tilstand. To datapakker til kom frem fra hovedbasen, men vi hadde altså ikke mulighet til å svare.

Etter nedpakking og tilbakelevering av litt utstyr ble dagen avsluttet med et lite gruppearbeid rundt Alans taxfree-kvote.

Søndag: Gjesten drar hjem og media blir interesserte

Bjørn hadde fått oppdraget med å kjøre Alan til flyplassen på søndag, og alt tyder på at dette gikk som det skulle. Etter noen dager dukket Alans dagbok-notater om Bergen-turen opp på webben hans. Søndag kveld ble Vegards foreløpige skriv om RFC 1149-implementeringen lagt ut på BLUG-webben, og etter slashdotting på mandagen fikk www.blug.linux.no kjenne hvordan mer enn en million treff om dagen føles etter å ha vært vant til ca 200 treff om dagen. Antall treff har gått noe ned siden den gang, men er fortsatt markert høyere enn før, sikkert delvis fordi medier som news.bbc.co.uk og salon.com har hatt artikler om stuntet. Etter en stund ble dette også nevnt i enkelte norske medier, selv om mye tyder på at ikke alle helt har fattet poenget (Bergens Tidendes web-utgave plasserte sin IP over brevdue-historie under “vitenskap”). Vel, ting kan tyde på at Telsa tvinger Alan til å ta henne med neste gang.

Peter N. M. Hansteen (peter@bgnett.no) — jeg har blitt pinget via brevdue